PERU BABY!

Makan til dårlig blogging skal man lete lenge etter. Det har ikke vært mangel på nett, men på tid. Galapagos var magisk, masse dyr, snorkling (med haier!) og spektakulært landskap. Vil tilbake allerede! Har fortsatt en haug øyer å utforske.

For øyeblikket befinner jeg meg i Qusco, Peru. Ny gruppetur med masse herlige folk! Alle (med unntak av guiden, meg, en nordmann til og en sveitser) er engelsktalene dvs fra England og Australia. Så langt har vi beveget oss fra Lima hit til Qusco (med mange stopp undeveis) og om et par dager skal vi ta fatt på den o så store Inca Trailen. Har vært oppe i høyden og testa hvordan det var (høyeste punkt 4900 moh), ganske så høyt for en stakkar som ikke engang har vært på toppen av Gladhøpiggen. Kjente det godt, men dag to oppi høyden var bedre enn dag en, så vi satser på at det bare går en vei.

Har gjort så utrolig mye allerede her i Peru, men høydepunktet så langt må nok ha vært sandboarding/dunebuggying i Ica. Adrenalinkick deluxe. Ellers har vi sett masse fjell, lamaer/alpakkaer, spist marsvin (fy skam!), badet i hot springs, sett vulkanene i Arequipa, solnedgangen i Nasca oppe i et tårn med utsikt over to nascalines og stått opp altfor tidlig for å se condors i Cocla Canyon.

Reising er ikke så værst!

SISTE STOPP I COSTA RICA, SAN JOSE

Har sjekket inn på luksushostell (er ikke det men føles sånn). Så fint og rent overalt her. Resepsjonisten er italiensk og superhyggelig! Klønete som jeg er klarte jeg å sette fast nøkkelen min i porten til hostellet. Skulle absolutt komme meg ut på egenhånd (hvordan skulle jeg vite at det var en døråpneknapp ved siden av resepsjonen?). Superresepsjonisten kom løpende, men klarte ikke få løs nøkkelen. Var på vei ut til et kjøpesenter så han veiva meg avgårde og sa han skulle ringe en venn. Så med rimelig dårlig samvittighet satt jeg kurs for mitt første kjøpesenter i Costa Rica. Der var det mye jall, men noen fine butikker også. Fikk kjøpt ny bikini (som var formålet med turen). Veldig fornøyd med den, det eneste er at skillet mitt syns ganske heftig, men det får så være. Spiste kinamat til lunsj men fikk bare en plastgaffel å spise med, det sier seg selv at det er vanskelig å spise en grilla kylling med kun plastgaffel. Heldigvis var det noen kyllingbiter i risen også så det ble da noe mat. Måtte bare supplere med en smoothie etterpå!

Da jeg kom tilbake til hostellet var heldigvis nøkkelen ute av låsen og resepsjonisten like blid. Letta! I morgen tidlig tar jeg fly til Equador, hvor jeg skal være en natt før jeg drar til Galapagos!!!

I<3my room

CUBAN RYTHMS: CAYO LEVISA

Når vi var på Cuba besøkte vi den fineste øya jeg noen gang har satt mine føtter på. Vi var litt uheldige med været, det blåste som fy! Men øya var likevel nydelig, bare se:

SUNSET

CUBAN RYTHMS: VINALES

Den tredje byen vi besøkte på gruppeturen på Cuba var Vinales. En frodig sjarmerende liten by. Det regnet dessverre dagen vi kom så vi fikk ikke sett den fine postkortutsikten over byen på vei inn, men det klarnet dagen etter så da fikk muligheten. Det beste med Vinales var nok rideturen vi var på, selv om jeg fikk en utrolig treg hest. Vanligvis syns jeg det er mer enn greit å få hesten som ikke galopperer avgårde, men min kjære Negro (lærte navnet fordi den stadig ble ropt på fordi den var så treg) var i en klasse for seg selv. Prøvde såvidt å teste ut salsaferdighetene på det lokale kulturelle senteret men det gikk heller dårlig. Takten var helt annerledes enn på salsakurset, så jeg klarte ikke holde følge, eller huske trinnene for den saks skyld. Heldigvis var det flere på gruppa som meg (mange kjempeflinke også bare så det er sagt) så det endte med at vi dannet en lite ikke-cubansk dansering midt mellom alle de heftige salsadanserne. Det skal de ha, på Cuba vet de hvordan de skal bevege seg!

UVENTET

Vi går ut av restauranten mot parken vi må krysse over for å komme tilbake til hostellet. Plutselig slukkes alle lysene og vi hører klassisk musikk. Vi går nærmere og ser et miniorkester på en scene omkranset av levende lys. Mange mennesker har samlet seg for å høre og det løper små barn rundt overalt. Det er noe sånt man ikke forventer seg i en vulkanby i Costa Rica, og kanskje er det nettopp derfor det er så fint.

LA FORTUNA

I La Fortuna er det vulkanen Arenal som er hovedattraksjonen. Den har ikke vært aktiv på 2 år (her kommer de lokale med litt ulik info, men det fleste sier to år). Vulkanen her er den første jeg noen gang har sett, nå kan det krysses av fra lista:) Etter vi hadde vært for å se vulkanen var vi på et digert hotell som hadde såkalte hot springs, hvor vi slappet av i vannet og spiste en diger buffetmiddag.

Dagen etter tok vi turen til en foss i området. For å komme til den må man gå firehundre trappetrinn nedover. Klarte å snike oss forbi en stor turistgruppe og kom først fram til fossen. Siden vi var noen av de første der, fikk vi vannet for oss selv en god stund før det kom noen andre. Vannet holdt nok rundt norske sommertemperaturer, så det var forfriskende. Helt klart verdt turen! Selv om trappetrinnene oppover var noe tyngre enn da vi gikk ned.

CUBALOVE

Det viser seg at ipad ikke er det beste verktøyet for blogging (irriterer meg grønn over bilder i ulike størrelser og skrift med forskjellig linjeavstand). Så derfor må jeg gjøre det litt enkelt. Er for tiden i La Fortuna i Costa Rica, koser meg på et kjempefint hostel med utmerket wifi. Har egentlig ingen spesielle planer for dagen i dag, kanskje en sykkeltur på ettermiddagen. Har sett vulkanen her og en fin foss (badet i vannet under den, kjempedigg!). Så føler jeg har fått med meg det viktigste.

Har nevnt det før at jeg elsket Cuba, men jeg har fortsatt ikke fått vist mange bilder derfra. Så under kan dere kose dere med er lite bildedryss fra Havana.

CUBAN RYTHMS: TRINIDAD, CUBA

På Cuba hadde jeg meldt meg på en gruppetur med G-Adventures. Vi var totalt 16 stykker og en turleder som skulle reise rundt sammen. Vi hadde litt startproblemer da bussen vi skulle dra med hadde motortrøbbel, men vi kom oss omsider avgårde. Første stopp på rundturen var Trinidad, en liten by som står på UNESCOs verdensarvliste. I Trinidad bodde vi på såkalte homestays og fikk den beste maten (etter min mening) på Cuba. Vi var i Trinidad i 3 dager og noen av høydepunktene der var:
#Vandre rundt i gatene og se de fine fargerike husene
#Party i en hule (en av mange huler det skulle vise seg at vi fikk besøke på Cuba)
#Salsatime (selv om undertegnede sliter bigtime med koordinasjonen)
#Homestays
#Se live cubanske musikk på Casa de la musica + Trinidads kulturelle senter

 

FØRSTEINNTRYKK CUBA

Disse reisepostene kommer litt huller til bulter, for selv om jeg er i Costa Rica nå så vil jeg jo dele litt fra Cuba også. Så her kommer første Cubapost:

Førsteinntrykket av Cuba var at alle var veldig hyggelige, men alle skal selge deg noe. Da jeg hadde kommet meg gjennom passjekk og fått bagasjen min, gikk jeg mot køen der alle stod for å veksle. Ble huket tak i av en superblid cubaner som lurte på om jeg trengte taxi. Det gjorde jeg, så ble med han. Det slo meg like etterpå at jeg nettopp hadde gått en av de vanligste turistfellene. For å gjøre en lang historie kort så betalte jeg dobbelt av vanlig pris inn til Havana. Men jeg kom meg trygt fram og sjåføren var grei. Selve taxien var et kapittel for seg selv. Den var gul, eldgammel og hadde det mest harry interiøret noen sinne; med brunt plastbelegg som skulle etterligne tre med utskjæringer og et blinkende hjerte på dashbordet. Men anlegget var overraskende moderne. 



(Merk dette var ikke sånn min taxi så ut, disse er jo fine gamle biler!)

Jeg syns ofte at taxituren fra flyplassen inn til byen på steder man aldri har vært før kan være noe av det mest spennende med hele turen. Man blir bare sittende å ta alt innover seg. Alt er nytt. For selv om man gjerne har sett bilder av stedene man drar til så er det ikke det samme. Det som gjorde mest inntrykk på meg på vei inn til Havana var da jeg så et enormt opplyst bilde av Che Guevara, det var da jeg skjønte jeg at nå var jeg virkelig kommet til noe annerledes, jeg var kommet til Cuba!

PUNTA UVA

Nå ligger jeg på et gigantisk rom (hvis man kan kalle det det) strengt tatt er det mer en leilighet, på et hostell i Punta Uva, Costa Rica. Når man booker enerom på hosteller så hender det at man må betale for to, derfor hadde hostellet gått ut fra at det kom to personer og har plassert meg i et rom med fire senger, hems, eget bad, eget kjøkken og terrasse med hengekøye. Kan ikke akkurat klage på det! Og etter en natt på 6-mannsrom i San Jose, der noen av hostelgjestene tok seg litt vel godt til rette, er det digg med litt privatliv.

Punta Uva er et rolig område 6 km fra Puerto Veijo, på den karibiske siden av Costa Rica. Det er 200 meter til stranden, to resturanter ligger like ved og det er to små supermarkeder i gåavstand. Det billigste skulle visstnok ligge 1 km unna, så etter jeg hadde vært en tur på stranden bestemte jeg meg for å gå dit. De nærmeste resturantene holdt stengt i dag så da kunne jeg likesågodt mekke meg noe selv på mitt eget kjøkken;) Etter å ha gått en god stund begynte jeg å bli litt skeptisk om jeg skulle finne noe supermarked, men idet jeg var i fred med å gi opp dukket det opp flere personer med handleposer. Jeg konkluderte med at jeg måtte være i nærheten, og det viste seg å stemme. Fikk handlet og begynte fornøyd på tilbakeveien. Men jeg hadde glemt at det blir mørkt ganske tidlig her nede så må innrømme at jeg skulle ønske jeg hadde hatt med lommelykt. 

Tilbake på rommet skulle jeg sette i gang å lage spaghetti, men tror dere ikke at det ikke var fyrstikker å oppdrive? De bruker gassovner her nede så da må man ha noe å tenne de på med. Så det endte med at det ble loff med ost til middag. 

Det som er veldig kult med dette hostellet er at det ligger midt inni jungelen. Jeg hører masse dyr utenfor og det er en konstant insektsumming. Kan se for meg at det blir fint å sovne til. Håper bare ikke at noen slanger eller andre ulumskheter kommer seg inn hit. Hehe.

xxx Miriam

ONLINE AGAIN

Endelig er jeg på nett igjen! Har vært på Cuba siden sist - digga det (oppdateringer kommer). Nå er jeg i San Jose, Costa Rica. Reiser videre allerede i morgen og tror jeg skal ha nett på hostellet der. Så snakkes veldig snart.

REISETANKER

Når jeg snakker om reisen jeg straks skal begi meg ut på, er det som om jeg snakker om noe som egentlig ikke kommer til å skje med  meg. Misforstå meg rett, jeg SKAL ut å reise. Det er ingen tvil der. Men det er sånn det føles. Det er litt som da jeg var yngre og noen spurte hva jeg ville bli. Sandardsvaret har alltid vært at jeg ville bli journalist. Jeg syntes det hørtes ut som noe jeg ville like, men jeg klarte aldri å tro at jeg skulle bli det. Ble det ikke heller (og vet fortsatt ikke hva jeg skal bli), men det er en annen sak. Poenget er at akkurat som jeg ikke trodde jeg skulle bli journalist tror jeg ikke at jeg skal reise. Er fullstendig klar over at det høres rart ut. Jeg snakker om stedene jeg skal til og hva jeg skal gjøre der, men jeg forstår ikke at det er meg selv jeg snakker om. Kanskje det vil gå mer opp for meg nå som jeg er ferdig med å jobbe. 

Tar en timeout på det glade Sørland for å feire at pappa blir 50 år. Når jeg kommer tilbake derfra er det bare fem dager til jeg drar(!). Hvor ble tiden av? 

COSTA RICA ON MY MIND

Tenk i dag er det bare 19 dager til avreise. 19 dager! Crazy. 

Etter endel frem og tilbake har jeg bestemt meg for å forhåndsbestille hosteller i Costa Rica. Det er påskeferie når jeg skal være der, og hvis man skal stole på google (det må man jo) blir hostellene fylt opp av ikke bare ferieglade amerikanere, men også costaricanere. Derfor har hele søndagen gått med til å finne reiserute og hosteller. Eller jeg har bestemt reiseruta, men hostellene er en annen sak. De skulle vært booka, men tror det får vente til i morgen. Har i alle fall funnet et hostel som jeg helt sikkert skal bo på. Om man skal tro hostelbeskrivelsen tilbyr det en chill atmosfære samt gekkoer og iguanaer i trærne. Det kan jeg like.

COSTA RICA RESEARCH

Ble spurt i dag om jeg har begynt å få reisefeber, det har jeg merkelig nok ikke. Jeg gleder meg selvfølgelig masse til jeg drar. Håper og tror at det blir en opplevelse for livet (okey, hvem er det jeg prøver å lure her, DET BLIR en opplevelse for livet!). Men gruglede følelsen uteblir. Tenker at den kommer tidsnok. Så mens hodet forsatt er mer eller mindre kaldt prøver jeg å finne ut av praktiske ting. Jeg har to uker i Costa Rica som foreløpig ikke aner hva jeg skal bruke til. Tips anyone? I og med at jeg aldri har backpacket før vet jeg ikke helt hvordan man går fram. Bestiller man alt på forhånd? Tar man alt som det kommer? Legger man opp en omtrentlig reiserute? Sånne spørsmål dukker opp i fleng. Luksusproblem, I know. Har fått anbefalt å booke hostel i hvert fall for ankomstdagen, men min jeg-liker-å-ha-ting-fiksa-på-forhånd side heller mot å planlegge hele reisen og heller justere den underveis. En annen viktig ting å ta med i betraktning er at perioden jeg skal til Costa Rica sammenfaller med spring break i USA. Noe som visstnok medfører invasjon av amerikanske ungdommer på hostellene. Jeg gir meg selv en tredagers frist til å bestemme meg. Imens slenger jeg med et par drømme seg bort bilder fra Costa Rica:

Foto: Raphaël Fauveau

Foto: Oliver Neumann

Foto: Raphaël Fauveau

38 DAGER

38 dager til avreise. Jeg har innført et nytt ritual hver kveld før jeg sovner: å google minst en destinasjon på reiseruta. En ganske inspirerende aktivitet som fører til at jeg sovner langt senere enn jeg burde. Første stoppested på turen blir Cuba og jeg kaster meg på flyet på selveste kvinnedagen 8. mars. Har begynt å "kvinne meg opp" til den lange flyturen (eller rettere sagt de lange flyturene). For det er ingen hemmelighet at jeg kan styre meg for å fly. I den forbindelse kom jeg på at det finnes en bok som skal kurere flyskrekk, Allan Carrs "Endelig glad i å fly". Er skeptisk med stor S til sånne bøker, men fant ut at jeg ikke hadde noe å tape på å gi den en sjanse. Så jeg stakk innom biblioteket en lørdag formiddag og snappet den med meg. Leste den vel ut på en kveld (ikke den tykkeste saken) og tenker at jeg ikke fikk stort mer ut av den enn en uendelig gjentagelse av at det ikke er farlig å fly. Som jeg jo visste fra før. Men det rare er at jeg faktisk ikke gruer meg til flyturen enda. Kanskje skyldes det en form for placeboeffekt eller at det fortsatt er hele 38 dager til jeg drar? Ikke godt å si.
Nå ser jeg på klokka at det er tid for googling av reisedestinasjoner.

God natt.

REISE BESTILT

Da var det gjort. Reisen er bestilt og destinasjonen er Sør-Amerika ++. Tusen ting skal fortsatt planlegges og ordnes, men nå er det no going back. Gleder meg!