Førsteinntrykket av Cuba var at alle var veldig hyggelige, men alle skal selge deg noe. Da jeg hadde kommet meg gjennom passjekk og fått bagasjen min, gikk jeg mot køen der alle stod for å veksle. Ble huket tak i av en superblid cubaner som lurte på om jeg trengte taxi. Det gjorde jeg, så ble med han. Det slo meg like etterpå at jeg nettopp hadde gått en av de vanligste turistfellene. For å gjøre en lang historie kort så betalte jeg dobbelt av vanlig pris inn til Havana. Men jeg kom meg trygt fram og sjåføren var grei. Selve taxien var et kapittel for seg selv. Den var gul, eldgammel og hadde det mest harry interiøret noen sinne; med brunt plastbelegg som skulle etterligne tre med utskjæringer og et blinkende hjerte på dashbordet. Men anlegget var overraskende moderne.
(Merk dette var ikke sånn min taxi så ut, disse er jo fine gamle biler!)
Jeg syns ofte at taxituren fra flyplassen inn til byen på steder man aldri har vært før kan være noe av det mest spennende med hele turen. Man blir bare sittende å ta alt innover seg. Alt er nytt. For selv om man gjerne har sett bilder av stedene man drar til så er det ikke det samme. Det som gjorde mest inntrykk på meg på vei inn til Havana var da jeg så et enormt opplyst bilde av Che Guevara, det var da jeg skjønte jeg at nå var jeg virkelig kommet til noe annerledes, jeg var kommet til Cuba!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar